Bali og balineserne Både for balineserne og folk fra vesten er vel Bali helst å regne som en egen nasjon, og Bali er Indonesias rikeste og vakreste provins, med sin særegne hinduisme, og spesielle språk og kultur. Balineserne er høyere, mørkere og vakrere enn andre - både i egne og våre øyne, faktisk. Øya er forholdsvis stor, spekket med kontrastrik naturskjønnhet, og nær sagt ethvert hus ser ut som et tempel. I innlandet ligger kjempemessige vulkanske fjellmassiver, flate eller terasserte rismarker over alt der den fruktbare jorda lar seg dyrke - og idylliske strender og bratte klipper omkranser hele øya som det tar tre drøye dager å kjøre kysten rundt - og syv gamle kongefamiliene nyter ennå høy status i sine respektive distrikter. Singaraja på nordkysten tør vel kalles det eneste urbaniserte område fjernt fra det tettbygde smale flatlandet rundt den internasjonale flyplassen i sør. Men denne sørlige, flate fjerdedelen av Bali fremtrer som en underlig blanding av urban metropol og effektivt utnyttet bondeland. Det er her man finner både strand"byen" Kuta - som vår landsby strengt tatt tilhører, fiskerbyen Jimbaran lenger sør, og østkystens turistbyer, Sanur og Nusa Dua, som alle i dag er vokst sammen med "hovedstaden" Denpasar, midt i mellom dem. Bare de lokalkjente skjønner hvilken av dissse "byene" man befinner seg i når man kjører rundt. Mens det bor 3,5 millioner på hele Bali, er nesten halvparten samlet her sør.